Korset under Skuggefjellet – Del 3

I artikkelen «I lyset fra diktiningen», i boka Bygd og by i Norge Møre og Romsdal, av Pio Larsen (1977), skriver Per Amdam:

«Med sans for realitetene, evnen til å se livet bak historiske dokumenter og et personlig varmt forhold til gamle tradisjoner, tar Marta Schumann oss med inn i en bygd på Sunnmøre på 1700-tallet. Født Myklebust, vokst opp i Valldal med en skatt av muntlige overleveringer, fortellerkunst i uropprinnelig dialekt, ble det til slutt for henne et kall å bringe skatten opp i dagens lys. I en mektig romantrilogi, som begynner med Korset under Skuggefjellet, settes røtter i Olavsminnene og i historien om et av de mange ras i Storfjorden. Så utspilles livet både i dramatikk og til hverdags, på embetsmannsgård, i storstue og fattighus, men fremfor alt i menneskesinn. Slik var det altså, tenker vi når vi slukker vår nattlampe og takker for dikterlyset.»

Om steder og annet
«… Men eg har dikta heilt fritt inn personar, stader og handling slik som det passa meg», sa Marta Schumann. «Av stadnamn nyttar eg Jamtegarden frå røyndommen.» Noen flere riktige navn bruker hun, men selv om de fleste er diktet opp, kjenner en seg igjen i naturen i Valldal når en leser disse historiske romanen. Og historien om Hellig Olav ligger hele tiden bak.

I 2016 overnattet vi på Juvet Landskapshotell og vandret til Olavskjelda, Olavshellaren og Gudbrandsjuvet. Ikke visste jeg hva jeg skulle gi meg ut på i 2018/2019.

x

      

Sammen med Britt (Schumann) var jeg sommeren 2018 på møter i Valldal om markering av 100-årsminnet der.
Etterpå vandret vi med romanen Korset under Skuggefjellet i tankene.
Det er ingen tvil om at Skuggefjellet er Syltefjellet. Skyggen av dette fjellet må være merkbar for den som bor eller ferdes under det.

x

Brekka sier de i dag også, eller Korsbrekka. Det var hit Sakse gikk for å speide ut fjorden og vente på at jekta med far som hadde vært til Trondheim, skulle komme. Her på Brekka var det gamle-Sakse hver gang han og litle-Sakse var der alene, hadde fortalt om Hellig Olav.
«Og då sat han Sant-Ola her oppå, just her oppå Brekka og kvilde seg, og såg på det skipa hans låg nedi fjøra og brann opp. Då var det ikkje veg attende, då laut han fram. Og då var det han ha karane sine te´sette opp eit kors her, og so hald dei teneste –.»
Historien om Hellig Olav både var og er sterk i Valldal. Sakses far fortalte: «… Endå  eg heve funne det som er skreve om han Hellig.Ola og det som hendte då han for her forbi, … (…) Han Siewertz i Trandem (Trondheim) hev boka, – du lyt kome deg dit og få lese om det, du med.»
Jomfru Maria på Sæbostad kommer Sakse til Trondheim og får lese Snorre.

Sakse gikk stadig til Brekka for å se etter jekta. Etter ei tid fant han rester av et gammelt trekors. Og han planla å sette opp igjen et kors her. «– Olsok-natta hadde vore rette tida.»
Hvor mange gamle trekors det har vært her opp gjennom årene, er ikke godt å vite, men olsok omkring 1850 satte bygdafolket opp en bauta med kors på toppen. Et kors for å minne om hendelsen i 1029.

x

Sjøormen
I begynnelsen av Korset under Skuggefjellet står Sakse og ser mot fjellet Øyastabben:
(Bildet er et utsnitt fra bildet som henger på kaféen på Sylte.)
«… for Øyastabben var hengebratt, berre med ei og anna fure fastkrøkt her og der i sprekkene. Heilt utattmot fjorden var fjellveggen slett aldri so høgt opp. Det var der sjøormen sat fast, denne overhendig store, kvite sjøormen som han Hellig-Ola hadde teke på åra og slengt frå seg so hardt at han sat der den dag i dag. Det var guten sin som var sterk!»

Helt til slutt i den første romanen kan vi lese:
«Han vende seg inst inn på Moa og såg att. Skuggefjellet, ja, det hadde han gløymd. Men det var der korset skulde stå. Korset skulde dei sjå heretter, og ikkje stire seg øre på Skuggefjellet. Det var no elles ikkje noko Skuggefjell lenger, berre ein skrape bergvegg, – blå borti lette sommerkvelden.»


Jomfru Maria på Sæbostad kan vi lese om Juvet:
«Jomfru Thesen rysste i holdet på stokkebrua over Juvet, – torde ikkje sjå nedi fossen og jettegrytene og holgangane i berget, og sat kvit og still etteråt, ei lang ykt. Han (Sakse) prata so smått for å roe henne, – fortalde om han Gudbrand som bykste over Juvet då futen var etter han, og sidan om den tid han Sant-Ola fór her med hæren sin, og rydda just denne vegen i styggaste ura.»

Det er ikke uten grunn vi planlegger å få til ei vandring i Marta Schumann historiske verden i Valldal sommeren 2019.  Følg med. Og kjøp Korset under Skuggefjellet på biblioteket i Molde.

Astor Furseth har skrevet om Korsbrekka på Digitalmuseum. Du finner det her.
Olav den helliges saga finner du i Snorre.
Og Gudbrandsjuvet finner du beskrevet mange steder, f.eks. her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *