Korset under Skuggefjellet – Del 1

50 år etter at Marta Schumann debuterte, 100 år etter at hun ble født:
I dag kom Korset under Skuggefjellet i salg som paperback etter å ha vært utsolgt i mange år.
Dette er første bind i den historiske romantrilogien som utspiller seg på Sunnmøre på 1700-tallet. Der gården Sæbostad og Ardalen er inspirert av hennes egne slektsgård Myklebust i Valldalen. Romanen er «delvis inspirert av stoff som hennes far, fylkesagronom og bonde Gerhard Myklebust, samlet om det veldige drama som natur og tidsforhold har spilt ut i bygdene våre på Vestlandet», sto det på omslaget.

Lørdagsportrettet 28. januar 1989 i Romsdals Budstikke i anledning av at Marta Schumann fylte 70 år, forteller hun om debutromanen:
«– Forfattaren hadde eg nok i magen lenge før eg debuterte i mitt femtiande år. (…) Ein god del år før Korset under Skuggefjellet kom ut i 1969 kom eg borti ulike former for historisk stoff. Vi budde i si tid i Hamar, og i middelalderdokumentet Hamarkrøniken var det som eg høyrde bestefar snakke. Men eg måtte finne mi eiga form med røter i barndomslandet og -språket. På den tida kom det ut slektssoge frå Norddal kommune. Andre skrifter som fekk meg på gli var Sakarias Ansoks intervju med folk i strand- og fjellbygdene på Sunnmøre og Hans Strøms bok Søndmørske Beskrivelser. Faren min, fylkesagronom Gerhard Myklebust, skulle skrive jordbrukshistoria til bygdeboka, og dette hjelpte eg til med. Til slutt sat eg med masse stoff som eg ville gi liv til.

SKREIV I DJUPASTE LØYNDOM
Dei som har lese trilogien Korset under Skuggefjellet, Jomfru Maria på Sæbostad og Femja vil ikkje være i tvil om at Marta Schumanns dikteriske røter ligg djupt i landskap og miljø i Valldal på Sunnmøre, der ho blei født i 1919. (…) Det var etter ei lang mogningstid ho tok steget ut av fast jobb i Televerket i 1966.
– Eg hadde då kome til eit punkt i skrivinga mi der eg måtte bestemme om eg skulle gjere noko skikkeleg ut av det eller legge det bort. Eg skreiv i djupaste løyndom. Per Amdam fekk meg til å skrive eit halvt manuskript ferdig, og så fekk eg konsulenthjelp gjennom Brikt Jensen i Gyldendal. I den tida skreiv eg overalt, på kjøkenet, i vaskekjellaren og elles der eg utførte anna arbeid samtidig. Eg kjempa ein hard kanp med språket, for eg ville først og fremst at folket der inne i fjorden skulle forstå meg og kjenne seg igjen. Nynorskforfattarar som Duun og Krokann heldt eg meg langt unna for at eg skulle skape noko som berre var mitt. Undset hadde eg forlengst tatt inn i meg, men ho har trass alt ei anna form og ein annan uttrykksmåte enn min. Vi kan ikkje samanliknast. Men eg ville gjere mitt stoff levande slik ho gjorde sitt levande. Eg kjende sterkt at stoffet mitt fortente det.

– FORANKRING I VALLDAL
Kor tett opp til røyndommen ligg bøkene frå Sunnmøre på 1700-talet?
– Det er barndomslandet mitt eg skriv om. Og at Sæbostad er Myklebust, er det ikkje tvil om. Men eg har dikta heilt fritt inn personar, stader og handling slik det passa meg. Noko er heilt autentisk, som til dømes det store skredet i første boka, som kan datofestast. Av stadnamn nyttar eg Jamtegarden frå røyndommen. Då eg skreiv bøkene mine om folket der nede, slo det meg kor få segner det er igjen på folkemunne etter alt det dramatiske som skjedde i bygda der. Eg trur kanskje dei hadde for mykje å stri med i kvardagen til at dei kunne lage seg segner om det som låg i fortida. Ja, eg har ei sterk forankring i Valldal på 1700-talet, men utan å låse meg fast i historia.»

I del 2 kommer glimt fra anmeldelser av debuten.

Prosjektgruppa for «Marta Schumann 100 år» står for opptrykket. Det var ikke mulig å få Gyldendal til å gjøre det.
Boka er i salg i skranken på Molde bibliotek, kr. 300.- kontant. Og vil komme i bokhandlene.

Alle lappene som delvis stikker ut av romanen, er for mine forberedelser til foredrag under det litterære seminaret 9. februar.